Kalahari – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Kalahari er et platå i indre sørlige Afrika. Størstedelen ligger i Botswana, mindre deler i sørøstlige Namibia, Angola og nordlige Sør-Afrika. Platået er cirka 800–1300 meter høyt.
Kalahari kalles ofte en ørken, men størstedelen er stepper og savanne. Ørkenen finnes i de midtre og sørvestlige delene, i øst består landskapet av stepper med spredte gresstuer og buskvekster og i nord og vest, savanne. Tørre elveleier går gjennom ørkenen, mot sør til Oranje, ellers til avløpsløse saltsjøer og sumper.
Kalahari er tynt befolket av khoi-khoi-folk, san-folk og enkelte bantutalende folkegrupper.
Flere viltreservater og nasjonalparker.