Karl 4. – av Spania – Store norske leksikon

Som konge ble Karl 4 ledet av dronningen Marie Louise av Parma og ministeren Manuel Godoy, som var hennes elsker. Karl brøt med Frankrike etter henrettelsen av Ludvig 16 i 1793, men sluttet etter freden i revolusjonskrigene i 1795 forbund med den gamle fienden. Dette førte til at Storbritannia under napoleonskrigene ødela flåten og handelen for Spania og avskar forbindelsen med koloniene.

Etter et opprør i 1808 gav Karl tronen over til sønnen Ferdinand 7, men på et møte i Bayonne samme år gav han alle sine rettigheter i Spania over til Napoleon Bonaparte, og Ferdinand ble tvunget til å gjøre det samme. Napoleons bror Joseph Bonaparte ble konge i Spania. Dette utløste den store folkereisningen i Spania. Karl levde siden i Frankrike og til slutt i Roma.