Lazio – Store norske leksikon
- ️Sat Feb 22 2025
Faktaboks
- lat. Latium
Også kjent som
Lazio er en region i Italia som ligger mellom Det tyrrenske hav og Appenninene. Regionen omfatter Storbyområdet Roma og provinsene Frosinone, Latina, Rieti og Viterbo. Den strekker seg over et areal på 17 203 km2 og har 5 898 182 innbyggere (2017). Hovedstad og største by er Roma.
Lazio består dels av en kystslette, dels av Appenninene og deres utløpere. Sletta, Campagna di Roma, er oppbygd av lava og aske fra Italias største vulkanområde (nå ikke lenger virksomt), fjellstrøkene av kalkstein. Den viktigste elven er Tevere (Tiber). Det dyrkes hvete, mais, vin, oliven, frukt og grønnsaker og holdes storfe og sauer. Industri og handel er sterkt konsentrert til Roma, som har vel halvparten av regionens folketall. Fjellområdene er tynt befolket.
Latinerne kom på 300-tallet fvt. under romersk overhøyhet. Fra 700-tallet til 1870 var mesteparten av Lazio en del av Kirkestaten.