Lebesby – kommune i Finnmark – Store norske leksikon

Lebesby ligger på begge sider av Laksefjorden, og omfatter i sør den nordlige del av Finnmarksvidda som kalles Laksefjordvidda. I overgangen mellom fjord og vidde går Gáisene. I Gáisene ligger kommunens høyeste punkt; Rásttigáisá på 1066 meter over havet. Nord for Gáisene preges landskapet av platåer med 400 meters høyde, som er innskåret av fjorder og daler, og har en helling mot nord.

Berggrunnen i Lebesby tilhører Gáisedekket med sandstein, skifer og dolomitt. Denne formasjonen strekker seg fra indre Porsangen mot øst, helt utover Varangerhalvøya. Det foregår drift på skifer i Laksefjordens sørøstlige del. Det er oppdaget forekomst av kobberkis i området, men denne er ikke i drift.

Ytterst på Sværholthalvøya, på grensen mot Nordkapp kommune, ligger fuglefjellet Sværholtklubben, et kjent landemerke. Oksvågskogen, sju kilometer øst for Kjøllefjord, er verdens nordligste bjørkeskog. Adamsfjord naturreservat er et fjære- og gruntvannsområde og et viktig rasteområde for våtmarksfugl.

Fiske og fiskeforedling i Kjøllefjord utgjør hovednæringen i Lebesby. Fiskeflåten består for det meste av mindre kystfartøyer. Viktigste fiskeslag som bringes til land er torsk, dernest hyse og sei. I kommunen er det også et par fiskeoppdrettsanlegg og noe jordbruk i bygdene ved Laksefjorden. Til botnen av Laksefjorden og halvøyene på begge sider av fjorden går viktige flytteleier for reindrift, der det er viktige beite- og kalvingsområder.

Lebesby er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Finnmark, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 230 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Adamselv (i drift fra 1973), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Mårøyfjord (1956) og Offervann (2015). Statkraft Energi er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Nordkyn Kraftlag med rundt en tiendedel.

Veidneselva på Sværholthalvøya og Storelva med utløp innerst i Laksefjorden er begge varig vernet mot kraftutbygging.

Kjøllefjord vindpark ligger på Gartefjellet sør for Kjøllefjord.

Kjøllefjord har anløp av Hurtigruta. Gjennom kommunens sørlige del går riksvei 98 med veitrasé fra Storelva og østover til Veiskarvannet med bru over Storelva. Ved Ifjord går riksvei 888 nordover til Mehamn; fra denne tar riksvei 894 av til Kjøllefjord.

Det går ferge om vinteren mellom Kjøllefjord og Kalak dersom riksvei 888 stenges. To ganger årlig stenges riksvei 888 mellom Bekkarfjord og Hopseidet i forbindelse med reinflytting.

Kjøllefjord har videregående skole, helsesenter og svømmehall.

Lebesby hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.

Lebesby er del av Midt-Finnmark næringsregion sammen med Karasjok, Kautokeino, Nordkapp og Porsanger.

Lebesby kommune tilsvarer soknet Lebesby i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lebesby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Oksevåg Landstasjon lå frem til 1903 innerst i Oksfjorden nordvest på Nordkinnhalvøya med rester etter hvalfangststasjon. I Kjøllefjord ligger Foldal-bruket med tidligere trandamperi. Kjøllefjord kirke er en langkirke i stein, som er tegnet av arkitekt Finn Bryn med glassmalerier av Per Vigeland (1951). Lebesby kirke er en rektangulær trekirke fra 1962.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en deling av gull og svart ved tredobbelt tindesnitt med to tinder; illuderer fjellformasjonen Finnkirka lengst vest på Nordkinnhalvøya.

Navnet kommer muligens av norrønt Lidvardsbyr, gården til Lidvard, eller av samisk læibes, ‘or, older’.

• Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark : liv eller død?, 2006.
• Gulla Nyheim Gramstad: Med hjertet i Finnmark. 2015.