Lise Lindbæk – Store norske leksikon
- ️Mon Nov 25 2024
Faktaboks
Lise Lindbæk
Elise Lise Aubert Lindbæk
- 1. januar 1905, København
- 13. mars 1961, Kiel, Vest-Tyskland, gravlagt i Roskilde
- Journalist og forfattar
-
Foreldre: Historikar, prest og journalist Johannes Peder Lindbæk (1872–1919) og lærar, forfattar og filmsensor Sofie («Sossen») Aubert (1875–1953).
Gift 1927 med sjefredaktør og forfattar Sanfrid («Sascha») Neander-Nilsson (19.1.1898–16.5.1950), son til sjømann Nils Daniel Jonsson Neander og Sissa Olsdotter Böös, ekteskapet oppløyst 1933; sambuar 1934–39 med tidlegare stadsfysikus i Berlin, dr. Max Julius Carl Alexander Hodann (1.9.1894–17.12.1946), son til bataljonslege Carl Hodann og Margarethe Skutsch.
Dotterdotter til Elise Sofie Aubert (1837–1909); tante (fars syster) til Jannik Lindbæk (1939–).
Født
Død
Virke
Lise Lindbæk på kontoret. Foto fra 1951.
Lise Lindbæk var en norsk forfatter og journalist. Hun var den første kvinnelige utenrikskorrespondenten i norsk presse, og publiserte de fleste av sine artikler i Dagbladet.
Lindbæk deltok blant annet som reporter i den spanske borgerkrigen, og var en foregangskvinne i utviklingen av den kritiske journalistikken og utenriksjournalistikken. Hun var journalist i FN-tjeneste fra 1945 til 1949.
Hun utgav blant annet bøkene Jødene vender hjem (1935), Bataljon Thälmann (1938), Tusen norske skip (1945), FN; inntrykk og opplevelser fra Lake Success og Paris (1949), Ungarsk vår (1954) og Brennende jord (1958).
Lindbæk ble mag.art. i klassisk arkeologi i 1927. Hun var datter av historiker, prest og journalist Johannes Peder Lindbæk og forfatter Sofie Aubert Lindbæk.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Slapgard, Sigrun: Krigens penn: ein biografi om Lise Lindbæk, 2002, isbn 82-05-27868-7