Lusaka – Store norske leksikon

Lusaka har fått navnet sitt etter en landsby og en høvding som bodde i samme område. Under byggingen av en jernbane fra Sør-Afrika i sør og nordover på kontinentet ble Lusaka en stopp på veien. Jernbanen var en del av den britiske forretningsmannen Cecil Rhodes drøm om en jernbane fra Kapp til Kairo. Lusakas hovedgate fikk dermed navnet Cairo Road

Da det ble oppdaget store kobberforekomster nord for Lusaka på 1920-tallet vokste bebyggelsen. I 1935 ble Lusaka hovedstad i Nord-Rhodesia, en status byen Livingstone ved de mektige Victoriafallene på Zambezi tidligere hadde hatt. Lusaka ble et viktig knutepunkt mellom de rike kobberområdene i nord i kobberbeltet og Belgisk Kongo, og Rhodesia og Sør-Afrika i sør. I 1960 ble byen hovedsete for en sivil ulydighetskampanje mot kolonistyret.

Etter uavhengigheten i 1964, ble Lusaka administrasjonsenter for Zambia. I 1965 fikk byen et universitet, University of Zambia. Landets nasjonalforsamling og president holder til i Lusaka. Ved siden av å være administrativt senter, har Lusaka en del industri knyttet til jordbruksproduksjon i området rundt byen.

Byen fungerer som et knutepunkt på veien mellom det sørlige og det østlige Afrika. Lusaka har togforbindelse til Zimbabwe i sør, og Tanzania i nordøst. Det går også en toglinje til Ndola på grensen til Den demokratiske republikken Kongo.