Luxemburg – fyrstehus – Store norske leksikon
- ️Sat Feb 22 2025
Luxemburg er et tysk fyrstehus som opprinnelig besatt grevskapet, og fra 1354 hertugdømmet, Luxembourg.
Faktaboks
Husets første kjente mann var Sigfried 1, som i perioden 963–998 var greve i Moselgau. I 1136 gikk slektens len i arv til slekten Namur og i 1214 til det limburgske hus. Greve Henrik 8 ble i 1307 valgt til tysk konge som Henrik 7, og i 1312 kronet som keiser Henrik 6. Han var far til Johan, som med farens støtte ble valgt til konge av Böhmen. Hans sønn Karl ble valgt til tysk konge i 1347, og i 1355 kronet som keiser.
Karl utvidet slektens besittelser med markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Brabant. Karls sønn Wenzel var tysk konge i perioden 1378–1400, og ble i 1387 konge av Ungarn. Hans bror Sigismund (1368–1447) ble valgt til tysk konge i 1410, og kronet som keiser i 1433. Hans datter Elisabeth ble gift med erkehertug Albrecht av Østerrike, og med henne gikk huset Luxemburgs besittelser over til huset Habsburg.