Messenia – Store norske leksikon
- ️Sat Feb 22 2025
Messenia var opprinnelig navn på et landskap i den sørvestlige del av Peloponnes, Hellas. Nå er det en nome (provins).
Faktaboks
Her bodde i oldtiden de doriske messeniere, som hadde fortrengt en eldre befolkning. Det finnes betydelige monumenter fra mykensk tid (17. til 12. århundre fvt.), kuppelgraver, by- og palassanlegg. Mest berømt er Nestors palass ved Pylos.
Det fruktbare landet fristet spartanerne til erobring, og førte til de første tre «messeniske kriger». I den første (slutten av 700-tallet fvt.) undertvang de landet og gjorde messenerne til heloter (statsslaver). I den andre (midten av 600-tallet fvt.) og tredje (etter et jordskjelv i 464 fvt.) var mislykte opprørsforsøk.
I 369 fvt. fikk Messenia sin selvstendighet da Epameinondas slo spartanerne, grunnla hovedstaden Messene på Ithomefjellet og kalte de landflyktige messeniere tilbake. Deretter bestod Messenia som stat til den i 146 fvt. kom under romerne. Messenierne besatte på 600-tallet fvt. byen Zankle på Sicilia, det senere Messana (Messina).
I bysantinsk tid (cirka 330–1453) var Messenia rikt på kirker og klostre.
