Nesodden kirke – Store norske leksikon

Kirken er en langkirke i stein i romansk stil med rektangulært skip og smalere kor. Murene i skipet er oppført i bruddsten og 1,1–1,2 m tykke. Kirken har saltak og en firkantet takrytter med åttekantet spir midt på skipet.

Under restaureringen i 1956 ble sakristiet og våpenhuset ombygget. I tillegg ble også vinduene forandret og gavler og takrytter fikk ny kledning.

Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1958. Området rundt kirken er vernet etter kulturminneloven. Kirken har to kirkeklokker i stål.

Prekestolen i furu fra 1600-tallet har fire fag pluss en dør med fyllinger med rundbuer. Den er forbundet med veggpanel og har en firsidet himling festet over. Prekestolen har bilder av evangelistene i de store feltene og blomstermotiver i de små feltene. På døren er det bilde av Jesus som Salvator Mundi (verdens frelser).

Den barokke altertavlen antas å være skåret av Johan Jørgen Schram i 1715. Den har et relieff av Jesus og disiplene i Getsemane i storfeltet og Kristus med seiersfanen i midtfeltet. Den todelte døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet.

Korgulvet ligger 12 cm høyere enn skipsgulvet. I 1920 ble det avdekket to innvielseskors på korets murvegg og på østmuren.

Kirken er omtalt første gang i Diplomatarium Norvegicum i 1366. Den er restaurert og ombygget flere ganger siden den ble oppført. Kirken hadde diverse eiere før kommunen overtok den i 1860.

I 1707 fikk kirken ny takrytter og noen år senere ble korbuen utvidet. I 1870-årene ble det bygget våpenhus og sakristi av tre.

I 1960 ble det åpnet og rekonstruert en gjenmurt alternisje i skipets østmur nord for korbuen.