Osen – kommune i Trøndelag – Store norske leksikon
- ️Tue May 28 2024
Faktaboks
- Osen
- Trøndelag
- 898 (2024)
- 370 km²
- Storheia, Jorpetjahke (601 moh.)
- osing
- bokmål
- 5020
Administrasjonssenter
Fylke
Innbyggertall
Landareal
Høyeste fjell
Innbyggernavn
Målform
Kommunevåpen
Osen kommune i Trøndelag fylke.
Osen. Fra Bjørsvika. I bakgrunnen Buholmråsa fyr. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kommunen ble etablert i 1892 ved deling av daværende Bjørnør kommune.
Natur
Osen er en typisk kystkommune med mange øyer og skjær og korte fjorder som skjærer inn i landet mot sørøst.
Dalføret Steinsdalen med Steinsdalselva er det dominerende landskapstrekket i fastlandsdelen av kommunen. Ellers fører korte daler inn i et kupert terreng med sparsomt skogdekke og snaufjell med høyeste punkt på Storheia, 600 moh. lengst i sørøst. Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsopprinnelse.
Bosetning
Folketall
| 1951 | 1651 |
|---|---|
| 1952 | 1629 |
| 1953 | 1617 |
| 1954 | 1607 |
| 1955 | 1615 |
| 1956 | 1610 |
| 1957 | 1611 |
| 1958 | 1593 |
| 1959 | 1612 |
| 1960 | 1617 |
| 1961 | 1621 |
| 1962 | 1648 |
| 1963 | 1604 |
| 1964 | 1608 |
| 1965 | 1575 |
| 1966 | 1559 |
| 1967 | 1525 |
| 1968 | 1494 |
| 1969 | 1467 |
| 1970 | 1461 |
| 1971 | 1426 |
| 1972 | 1422 |
| 1973 | 1409 |
| 1974 | 1392 |
| 1975 | 1410 |
| 1976 | 1358 |
| 1977 | 1329 |
| 1978 | 1339 |
| 1979 | 1320 |
| 1980 | 1348 |
| 1981 | 1349 |
| 1982 | 1368 |
| 1983 | 1380 |
| 1984 | 1394 |
| 1985 | 1384 |
| 1986 | 1359 |
| 1987 | 1340 |
| 1988 | 1332 |
| 1989 | 1328 |
| 1990 | 1316 |
| 1991 | 1288 |
| 1992 | 1269 |
| 1993 | 1260 |
| 1994 | 1241 |
| 1995 | 1211 |
| 1996 | 1224 |
| 1997 | 1203 |
| 1998 | 1184 |
| 1999 | 1206 |
| 2000 | 1194 |
| 2001 | 1176 |
| 2002 | 1152 |
| 2003 | 1097 |
| 2004 | 1055 |
| 2005 | 1052 |
| 2006 | 1059 |
| 2007 | 1051 |
| 2008 | 1041 |
| 2009 | 1028 |
| 2010 | 1033 |
| 2011 | 1025 |
| 2012 | 1020 |
| 2013 | 1010 |
| 2014 | 997 |
| 2015 | 1010 |
| 2016 | 976 |
| 2017 | 978 |
| 2018 | 967 |
| 2019 | 947 |
| 2020 | 948 |
| 2021 | 925 |
| 2022 | 904 |
| 2023 | 904 |
| 2024 | 898 |
Folketallet har gått en del tilbake siden andre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 12,5 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Hoveddelen av bosetningen ligger i nedre del av Steinsdalen og ved kysten rett utenfor. Grenda Osen med administrasjonssenter, butikker, kommunehus og kirke ligger ved Steinsdalselvas utløp.
Det er også noe bosetting på Seter nord for Svesfjorden i nord og på Skjervøyene helt i sørvest. Forbindelsen mellom Seter og kommunen forøvrig er enten med båt, eller på vei gjennom Flatanger og Namsos kommuner.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ingen tettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.
Næringsliv
De viktigste næringene er jordbruk med hovedvekt på husdyrhold, fiske og virksomheter knyttet til lakseoppdrett. Industrien er beskjeden; her finnes blant annet pukkverk og plastrørfabrikk.
Osen har lite vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2,08 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skipelva (i drift fra 2011), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen.
Samferdsel
Osen har veiforbindelse med de andre bygdene sør på Fosenhalvøya ved fylkesveg 715, som fortsetter oppover Steinsdalen til Namdalseid med forbindelse videre til Namsos og Steinkjer på fylkesveg 17. Til Seter i nord går fylkesveg 766 i Flatanger.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Osen hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Fosen regionråd sammen med Indre Fosen, Ørland og Åfjord.
Osen kommune tilsvarer soknet Osen i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Osen til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Osen
For statistiske formål er Osen kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 9 grunnkretser: Åsegg, Stein, Mo, Strand, Brattjer, Skjervøy, Hepsøy/Ramsøy, Sæter og Bjørsvik.
Historikk og kultur
Hovedmotivet i helleristningene er en stor grindhval.
Ved Strand finnes helleristninger fra steinalderen, dyrefigurer med en stor hval som midtpunkt. Ved Svesfjorden ligger Halvikhulen, med en katedrallignende åpning på rundt 100 meter.
På Vingsand ligger bygdetunet, her vises Bjørnørspelet om sommeren. Osen kirke er en langkirke i tre, bygd i 1877. Seter har en årlig havfiskefestival.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og viser et sølvfarget fiskegarn over en blå bakgrunn. Det symboliserer fiske og fiskeritilknytning.
Navnet er trolig etter en gård ved Steinsdalselvas utløp; det innerste av fjorden utenfor heter også Osen.
Eksterne lenker
Litteratur
- Sigurd Brattgjerd. Bjørnørfolket. Bind 1. Osen 1. 1993. 630 s. ISBN 82-992891-0-6. Omfatter Seter-Sundet og alle øyene i Osen
- Sigurd Brattgjerd. Bjørnørfolket. Bind 2. Osen 2. 1993. 686 s. ISBN 82-992891-1-4. Omfatter Osen Øvre Åsegg og Brattjer-kretsen
- Harald Hansen, mfl. Osen Handelsforening 100 år: 1895-1995.
- Steinar Vingsand, mfl. Osen kirke 125 år : 1878-2003. Utgitt av menighetsrådet, 2003.