Riftdalen – Store norske leksikon

Riftdalen er et dalsystem i Øst-Afrika.

Riftdalen er dannet ved innsynkning langs forkastninger som følge av spenning og oppsprekking i jordskorpen hovedsakelig i den senere del av tertiær– og kvartærtiden.

Riftdalen strekker seg fra Malawisjøen i sør gjennom blant annet det vestlige Tanzania og Uganda og gjennom Etiopia til Rødehavet. En gren av systemet går øst for Victoriasjøen, gjennom Kenya og det nordlige Tanzania.

Dalsystemet omfatter blant annet Turkanasjøen, Tanganyikasjøen, Edwardsjøen og Albertsjøen. Rødehavet og Jordandalen er en fortsettelse av riftsystemet utenfor Afrika. Hvis utviklingen av Riftdalen fortsetter, vil havet i fremtiden trolig trenge seg inn og skille Øst-Afrika fra resten av kontinentet.

Riftdalen er det mest vidtgående forkastningsgrøftsystem på landjorden. Kantene danner markerte høyderygger, 40–65 kilometer fra hverandre. Her ligger en rekke vulkaner, både utslokte og aktive, som for eksempel Kilimanjaro og Mount Kenya. Mange av innsjøene har høyt innhold av mineralsalter og representerer sjeldne biotoper, for eksempel Nakuru- og Natronsjøen.