Sabah – Store norske leksikon

Landskapet domineres av høye fjell. I Crocker Range ligger Borneos og Malaysias høyeste fjell Kinabalu, 4095 meter over havet. Det meste av nordvestkysten er sandig, mens det på østkysten hovedsakelig er mangrove.

Delstatens har et parlamentarisk styresett. Delstatens overhode har tittel av guvernør og har sete i Kota Kinabalu.

Befolkningssammensetningen er komplisert og noe usikker. Statistikk fra 2018 viser at nesten en tredel av Sabahs befolkning er utenlandske statsborgere, hovedsakelig filippinske og indonesiske gjestearbeidere og ulovlige immigranter fra Filippinene og Indonesia. De te største etniske grupper er kadazan dusun-folket, bajau og malayere. Andre grupper inkluderer murut, kinesere, kalabit, suluk og kedayan. Kadazan dusun-folket lever hovedsakelig på vestkysten, mens murutene lever i den indre delen av landet. Kyststrekningen fra Kota Kinabalu til Brunei er det tettest befolkede området.

I malaysisk sammenheng er Sabah lite utviklet. Økonomien er i hovedsak basert på produksjon av noen få landbruksvarer: gummi, tømmer, palmeolje og kakao. Skogene er langt på vei nedhugget. Utenfor kysten utvinnes både råolje og naturgass. Kontinentalsokkelen er definert som føderalt territorium, og kun begrensede skatteinntekter går til delstatsregjeringen. Det ble drevet en kobbergruve fram til 1999. Nesten alle maskiner, deler og andre industrivarer importeres fra Vest-Malaysia og Singapore. Turismen (økoturisme) er en viktig inntektskilde.

Pan-Borneo Highway knytter de to malaysiske delstatene Sabah og Sarawak sammen med Brunei og Kalimantan. I de to malaysiske delstatene er lengden på motorveien 2083 kilometer, i Brunei 168 kilometer og i Kalimantan 3073 kilometer. For øvrig er veinettet i Sabah dårlig utbygd, og kommunikasjonen er derfor i stor grad basert på fly. Det er en internasjonal flyplass utenfor Kota Kinabalu. Mellom Kota Kinabalu og byen Tenom, 95 kilometer sør for delstatshovedstaden går det en 134 kilometer lang jernbanelinje. Dette er den eneste jernbanelinje i Øst-Malaysia.

Det moderne Sabah er et resultat av ekspedisjonene til flere vestlige eventyrere i området på slutten av 1800-tallet. Området ble avstått til en engelsk forretningsmann i 1881, og det ble i 1888 et britisk protektorat under navnet British North Borneo. Etter at japanerne okkuperte området i 1942 til 1945, ble Sabah en britisk kronkoloni i 1946.

I 1963 gikk Sabah sammen med Sarawak (og Singapore fram til 1965) inn i union med daværende Malayaføderasjonen og dannet Malaysia. Sabah var opprinnelig å betrakte som én av tre regioner i den nye føderasjonen, men dets konstitusjonelle stilling er senere blitt redusert til et ordinært delstatsnivå. Øya Labuan og seks mindre øyer utenfor kysten av Sabah ble avstått til den føderale regjering i 1984.