Skedsmo – tidligere kommune – Store norske leksikon

Berggrunnen i tidligere Skedsmo kommune består av gneis som danner småkuperte skogområder helt i øst, vest og nord. Gneisområdene rager opptil vel 300 meter over havet og tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. I de sentrale strøk omkring Nitelva og Leira finnes marin leire, sand og grus. Dette området ligger fra 101 (Nitelva) til 150 meter over havet.

Deler av de laveste områdene består av torvmyr der det er lite drenering, og de har lett for å bli satt under vann i vårflommen. I den østlige delen av dette lavlandet har Leira dannet store meandrer og mange steder kroksjøer. Også Glomma og Nitelva faller i dette området, Svellet, ut i Øyeren. Dette er Nordens største innsjødelta og tilhører Nordre Øyeren naturreservat.

For øvrig er de lavereliggende områdene i Skedsmo godt jordbruksland som i en viss utstrekning ble brukt til utbyggingsformål, særlig i sørvest ved Kjeller og Skjetten. Landskapet er for en stor del preget av løsmasser som ble lagt igjen etter Romeriksbreen; blant annet bergertrinnet som kan studeres i Berger geopark.

Skedsmo har innlandsklima.

Bosetningen i Skedsmo var ved sammenslåingen vesentlig konsentrert til de søndre deler av kommunen, der 95 prosent av folkemengden bodde i den sammenhengende bebyggelsen østover fra Oslo.

Administrasjonssenteret Lillestrøm ligger ved det vide deltaområdet mellom Nitelvas og Leiras nedre løp lengst sør i kommunen.

Befolknings- og næringsutvikling var preget av nærhet til Oslo. I tiårsperioden 1996–2006 økte folketallet i kommunen med 19,7 prosent mot 13,9 prosent i fylket som helhet.

Næringslivet i kommunen var meget allsidig, gjennom en kombinasjon av eldre, tradisjonsrik industri og utflyttet industri og engros- og lagervirksomhet fra Oslo. På Kjeller lå betydelige statlige forskningsinstitusjoner. Næringslivet bar også preg av handel og andre servicefunksjoner for store deler av Romerike.

Både Lillestrøm og Strømmen var tidligere betydelige industrisentre. På Strømmens Værksted ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og Strømmen-propellen til skip. Dessuten var det Strømmen Trævarefabrik, Sportsartikkelfabrikken Tarzan, Kjeller Flyfabrikk, Dynea og Tandbergs Radiofabrikk.

Sysselsettingen i Skedsmo var ved sammenslåingen mindre enn halvparten av hva den var i 1960-årene. Viktigste bransje var grafisk industri, verkstedindustri og kjemisk industri med henholdsvis 38, 27 og 24 prosent av næringens sysselsatte i 2004. Det meste av industrien var lokalisert til området Strømmen-Lillestrøm-Kjeller.

Jordbruket var av betydning, selv om næringen bare sysselsatte én prosent av yrkesbefolkningen. Vel 1/4 av kommunens areal er dyrket jord, og 3/4 av dette nyttes til korndyrking. For øvrig noe husdyrhold (storfe, svin, høner). Gårdene i Skedsmo har størst gjennomsnittlig areal av kommunene her i landet; med 338 dekar jordbruksareal per driftsenhet i 1999.

Trass i at kommunen hadde et stort og variert lokalt næringsliv, arbeidet 63 prosent av yrkestakerne utenfor kommunen i 2001, 42 prosent i Oslo og åtte prosent i Lørenskog. Likeledes hadde kommunen stor innpendling fra nabokommunene, hovedsakelig fra Oslo, Rælingen og Lørenskog.

Ved sammenslåingstidspunktet hadde Skedsmo flere store, offentlige institusjoner: På Kjeller ligger Norges første flyplass og Luftforsvarets forsyningskommando, Høyteknologisk forskningssenter med blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk seismologisk forskningssenter (NORSAR), Justervesenet og Telenor (forskning og utvikling).

Det Kongelige Selskap for Norges Vel hadde forsøksgård på Hellerud nær grensen til Nittedal. Fylkesbiblioteket for Akershus lå på Kjeller. Kommunaladministrasjonen holdt til i Lillestrøm, et viktig regionalt handels- og servicesenter. Strømmen og Lillestrøm hadde brede videregående skoletilbud. Norges Trelastskole lå på Lillestrøm, det samme gjorde et distriktspsykiatrisk senter.

Skedsmo hørte til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen var med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Sørum.

Skedsmo kommune tilsvarte de tre soknene Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skedsmo til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Skedsmo kirke mellom Lillestrøm og Skedsmokorset er en middelaldersk steinkirke, antagelig bygd rundt 1180 og bygd om til korskirke i 1860. Lillestrøm kirke fra 1935 har et apsisbilde, Kristus, malt av Henrik Sørensen som vokste opp her.

Lillestrøm har ofte blitt utsatt for flom; den største var Storofsen i 1789 da vannet steg med 15 meter i forhold til normal vannstand. En flomvoll med tursti ble bygd i 1999. Akershus fylkesmuseum lå på Strømmen, med blant annet kulturhistorisk samarbeidssenter for museene i Akershus. Det lå et motormuseum på Strømmen i lokalene til tidligere Strømmens Værksted.

Våpenet, som ble godkjent i 1974, hadde tre hestehoder i sølv i skrå rekke mot en rød bakgrunn. Det gjenspeiler kommunenavnet.

Navnet kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', og mo, 'tørr sandslette'.

• Andersen, Rune: Bilder fra gamle Skedsmo, 2002.
• Hals, Harald: Lillestrøms historie, 1978, 2 bind.
• Haavelmo, Halvor, red.: Skedsmo: bygdens historie, 1929–52, 3 bind.