Sosialistisk Venstreparti – Store norske leksikon

Allerede ved valget i 1975 viste det seg at SVs oppslutning var tilbake på gammelt SF-nivå. Senere fikk partiet en viss fremgang, ikke minst takket være daværende parlamentariske leder Hanna Kvanmo, og SV ble et radikalt alternativ på venstrefløyen.

SV markerte seg i 1980-årene særlig sterkt i sikkerhetspolitikken. I 1990-årene var SV ledende i motstandskampen mot EU, samtidig som partiet forsøkte å føre en radikal fordelingspolitikk. Partiet svingte mye i oppslutning. I perioden 1991–1995 satt partiet for første gang i byrådssamarbeid med Arbeiderpartiet i Oslo.

Krigene på Balkan utover på 1990-tallet ble en hard påkjenning for det indre samholdet i SV. Da NATO i 1999 satte i gang bombing av Serbia for å stanse president Slobodan Miloševićs etniske rensing, var SV nær ved å bli splittet på landsmøtet samme vår. Partileder Kristin Halvorsen forsvarte bombingen, mens en betydelig del av utsendingene var sterkt imot.

SV gjorde sine beste valg ved stortingsvalget i 2001, da partiet fikk 12,5 prosent av stemmene, og ved kommunevalget i 2003, da det fikk 13 prosent. Mye av æren for fremgangen ble tillagt partileder Kristin Halvorsen, som fremstod som en populær og troverdig politiker. I tillegg beveget SV seg bort fra rollen som permanent opposisjonsparti og inn i en mer løsningsorientert fase.

Dette var bakgrunnen for at partiet etter stortingsvalget i 2005 gikk inn i reelle forhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å danne en flertallsregjering. Prosjektet lyktes, for så vidt som SV kom med i regjeringen, men samtidig gikk partiet på et overraskende stort nederlag ved valget. Ved stortingsvalget i 2005 fikk SV 8,8 prosent av stemmene og 15 representanter. Det var en tilbakegang på åtte i forhold til valget i 2001.

Regjeringssamarbeidet ga SV viktige gevinster, men påførte samtidig partiet merkbar slitasje. Det viste seg allerede etter et par år. Partiet satt blant annet med ansvaret for utdannings- og miljøpolitikken. Lokalvalget i 2007 ble en katastrofe. Partiet ble halvert og fikk 6,5 prosent av stemmene. Like alvorlig var det at halveringen var omtrent jevnt fordelt utover hele landet. Det dårlige valgresultatet førte til en selvransakelse i partiet. Miljøvernminister Helen Bjørnøy ble avløst av Erik Solheim, som samtidig fortsatte som utviklingsminister. I Kunnskapsdepartementet gikk Øystein Djupedal av og ble erstattet av to statsråder: SVs nye nestleder Bård Vegar Solhjell (barne- og skolesaker) og den politiske veteranen Tora Aasland (høyere utdanning og forskning). Solhjell ble i 2009 avløst av partileder Kristin Halvorsen.

SV gikk ytterligere tilbake ved stortingsvalget i 2009. Partiet fikk bare 6,2 prosent av stemmene og elleve mandater. Men ettersom den rødgrønne regjeringen bevarte flertallet, fortsatte SV i regjeringen. Valgforskere og politiske analytikere konstaterte at den dalende valgoppslutningen skyldtes høye forventninger som ikke var blitt innfridd. Partiledelsen viste til flere viktige resultater som var oppnådd på grunn av SVs deltakelse i regjeringen: Full barnehagedekning og nei til oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen var to av dem.

Med 4,1 prosent oppslutning ved stortingsvalget i 2013 havnet SV så vidt over sperregrensen. Regnet i prosent var resultatet det dårligste i partiets historie. Miljøpartiet De Grønne hadde gjort merkbart innhogg i SVs tradisjonelle velgermasse. En intern evalueringsgruppe som ble oppnevnt etter valget, pekte blant annet på at SV i regjeringsposisjon ikke greide å fornye seg og utvikle nye politiske prosjekter. Mens partier i krise ofte retter skytset mot ledelsen, gikk imidlertid SV-leder Audun Lysbakken fri for kritikk.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk SV henholdsvis 4,1 og 4,2 prosent av stemmene. Det var samme oppslutning som ved valget i 2011. Til tross for det svake valgresultatet gikk SV inn i byrådssamarbeid med Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Marianne Borgen ble ordfører, og er dermed den første fra SV som har oppnådd en så høy politisk posisjon i hovedstaden.

Ved stortingsvalget i 2017 fikk SV ny fremgang og var ved siden av Senterpartiet den store vinneren. SV fikk seks prosent oppslutning og elleve representanter. Det var en fremgang på 1,9 prosentpoeng fra valget i 2013, da partiet fikk sju representanter.

To år senere fremsto SV som en av lokalvalgenes store vinnere. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 fikk partiet henholdsvis 6,1 og 6,0 prosent oppslutning, på samme nivå som resultatet fra stortingsvalget to år tidligere.

Ved stortingsvalget i 2021 fikk SV 7,6 prosent oppslutning, og gikk fram 1,6 prosentpoeng. Selv om partiet gjorde det bedre enn sist stortingsvalg, var forventingene høye og valgresultatet noe dårligere enn partiet hadde håpet på. For SV var det også av betydning at konkurrenten til venstre, partiet Rødt, for første gang fikk et resultat over sperregrensen, og kom inn med en stor gruppe på Stortinget.

Valgkampen og den politiske debatten i forkant av valget var preget av Senterpartiets sterke vekst på meningsmålingene, og at Senterpartiet tydelig markerte et annet og mer kritisk syn på regjeringssamarbeid med SV enn Arbeiderpartiet. Valgresultatet ga et flertall for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og spenningen under regjeringsforhandlingene i Hurdal var om det kunne bli enighet om en flertallsregjering. Den politiske avstanden viste seg imidlertid å være for stor, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en mindretallsregjering.

Etter valget i 2021 da Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet mindretallsregjering, har SV rollen som regjeringens foretrukne samarbeidsparti på Stortinget. Særlig politisk viktig er dette i forhandlingene om de årlige statsbudsjettene.

Debatten om forsvars- og sikkerhetspolitikk etter Russlands invasjon av Ukraina, førte til en historisk endring av SVs syn på sikkerhetspolitikk. På landsmøtet i mars 2023 endte partiet med å fjerne partiets programformulering om å melde Norge ut av NATO. Et betydelig mindretall i partiet var kritiske til å forlate partiets NATO-standpunkt og oppfattet dette som et brudd med SVs identitet og kritiske syn på Norge som for tett knyttet til USAs globale interesser. Den vedtatte uttalelsen på landsmøtet var resultat av en intern diskusjon i partiet for å bygge bro mellom fløyene, og i analysen beholder SV sitt kritiske syn på NATO og USA, men konkluderte altså med at Russlands aggresjon gjør det nødvendig å endre partiets syn om å melde Norge ut av NATO nå.

På landsmøtet i 2023 ble Kirsti Bergstø valgt som ny leder etter at den andre aktuelle kandidaten Kari Elisabeth Kaski trakk sitt kandidatur. Kaski begrunnet sin beslutning med hennes familiesituasjon. Audun Lysbakken varslet overraskende sin avgang som leder i november 2022, også med hensynet til familien som begrunnelse.

Det ble en kampvotering om ny nestleder etter Kirsti Bergstø på landsmøtet, som Marian Abdi Hussein fra Oslo vant med knapt flertall over Lars Haltbrekken.