Stig Andersen Hvide – Store norske leksikon

Stig Andersen Hvide var en dansk marsk under kong Erik Glipping. Stig ble dømt til tap av fred og gods som medskyldig i drapet på kongen i 1286, og fant tilflukt i Norge sammen med andre av «de fredløse». Han deltok i norske angrep på Danmark, bygde en borg på Hjelm og drev sjøkrig derfra.

Senere sagn, folkeviser og historiske romaner og romanser, særlig fra 1800-tallet, gjør marsk Stig til fører for drapsmennene, og kongedrapet til en privat hevnakt fra hans side fordi kongen etter sigende skulle ha forført Stigs hustru.