snl.no

Tana – kommune i Finnmark – Store norske leksikon

  • ️Wed May 29 2024

Faktaboks

Samisk navn

Deatnu

Kvensk navn

Taana

Administrasjonssenter

Tana bru

Fylke

Finnmark

Innbyggertall

2 807 (2024)

Landareal

3 833 km²

Høyeste fjell

Rásttigáisá (1066 moh.)

Innbyggernavn

tanaværing

Målform

bokmål

Kommunenummer

5628 (tidligere 5441 og 2025)

Kommunevåpen

Kart: Tana kommune i Finnmark

Tana kommune i Finnmark fylke.

Tana er en kommune i Finnmark fylke. Tana ligger i Øst-Finnmark omkring indre del av Tanafjorden (Deanuvuotna) og på nordsiden av Tanaelva (Deatnu). Tanaelva danner grense mot Finland i sør. I 1964 ble den sørvestre del av Polmak kommune slått sammen med Tana til nåværende Deatnu/Tana kommune.

Natur

Tanaelva et stykke sør for Tana bru

De sørvestre delene av Tana kommune ligger innenfor Øst-Finnmark grunnfjellsområde og de nordlige delene har sparagmitt fra eokambrium, som preger de ytre delene av Finnmark. Sparagmitten ble dannet i Varangeristiden. I sparagmittområdet er det gjort et par funn av jernholdig malm, men disse er ikke drivverdige.

Landskapet er preget av den brede elva Tana, som renner i slakt fall fra Finnmarksvidda, gjennom en vid skogkledd dal og ut i Tanafjorden. Elvedeltaet som er dannet her, er et av de største uberørte deltaområdene i Europa. Helt i sørvest hever Gáisene seg, og høyest rager Rástegáisá (1067 meter over havet), nord for Leavvajohka (Levajok), på grensen mellom Tana og Lebesby kommuner.

Bosetning

Nye og gamle Tana bru

Tanaelva og tettstedet Tana bru. På bildet ses både den gamle og den nye brua over elva, men den gamle er nå revet.

Folketall

1951 3041
1952 3087
1953 3118
1954 3120
1955 3145
1956 3261
1957 3305
1958 3317
1959 3309
1960 3310
1961 3285
1962 3252
1963 3258
1964 3309
1965 3301
1966 3237
1967 3232
1968 3194
1969 3176
1970 3138
1971 3111
1972 3092
1973 3105
1974 3140
1975 3133
1976 3149
1977 3188
1978 3241
1979 3252
1980 3293
1981 3331
1982 3309
1983 3332
1984 3347
1985 3340
1986 3309
1987 3289
1988 3215
1989 3201
1990 3195
1991 3232
1992 3268
1993 3299
1994 3274
1995 3272
1996 3198
1997 3142
1998 3137
1999 3056
2000 3074
2001 3044
2002 3039
2003 3068
2004 3004
2005 3037
2006 3006
2007 2979
2008 2954
2009 2951
2010 2912
2011 2897
2012 2896
2013 2900
2014 2883
2015 2909
2016 2922
2017 2911
2018 2922
2019 2900
2020 2918
2021 2829
2022 2821
2023 2804
2024 2807
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Befolkningen er i stor grad samisk og bor spredt i hele kommunen fra Leavvajohka i sørvest til den nedre del av Tanaelva ved utløpet i Tanafjorden. På begge sider av Tanaelva ligger det små bygder.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Tana bru med 743 innbyggere (2023). 26 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,2 km².

Tettstedet og administrasjonssenteret Deanušaldi, Tana bru, er et viktig veiknutepunkt. Andre viktige tettbebyggelser i kommunen er Ruostefielbmá (Rustefjelbma) 15 kilometer sør for munningen av Tanaelva, og Fanasgieddi (Båteng) 25 kilometer sørvest for Deanušaldi. Skiippagurra, på østsiden av Tanaelva og fire kilometer sør for Deanušaldi, har tidligere vært et viktig handelssted.

Befolkningen i Tana var frem til 1990 stort sett stabil, men har siden gått noe tilbake til rundt 2800 innbyggere i 2023. Det forventes ingen større endringer i folketallet frem til 2050.

Kart over Tana kommune

Næringsliv

Kommunens viktigste ressurser er jord- og utmarksarealene, som gir grunnlag for landbruk. Fisket er en forholdsvis viktig kombinasjonsnæring. Det ilandføres mindre kvanta fisk, og utelukkende konsumfisk (torsk, sei og laks). Laksefisket i Tanaelva er viktig for lokalbefolkningen, og dette lokker også mange fisketurister til kommunen. I de indre og sørøstre delene er tamreindriften en betydelig næring. I Deanušaldi er det meieri, reinslakteri og et større forretningssenter. I Austertana ligger Elkem Tana kvartsittbrudd.

Reiseliv og turisme spiller en økende rolle i næringslivet. Kommunens største attraksjon er elva Tana, Norges viktigste lakseelv. På elven kan man ta båtturer langs vassdraget, bortsett fra ved Badje ja Vuollegeavnnis (øvre og nedre Storfossen).

Samferdsel

Deanušaldi er et viktig veiknutepunkt der E6 krysser Tanaelva. Langs elven fortsetter riksvei 890 nordover til Berlevåg og Båtsfjord. Riksvei 98 går nordover, senere vestover til Lakselv. E6 går sørvestover til Kárášjohka Karasjok og Finland på riksvei 895. Nærmeste flyplass er Vadsø lufthavn, Kiby, som ligger 70 kilometer øst for Deanušaldi.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Videregående skole i Bonjákas, NRK-Sameradioens avdelingskontor i Deanušaldi. Tanavassdragets fiskeforvaltning –Deanučázádaga guolástanhálddahus ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget.

Tana hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø.

Tana kommune tilsvarer soknet Tana i Indre Finnmark prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tana til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

Delområder og grunnkretser i Tana

Deatnu

Deatnu Tana med Deatnu (Tanaelva), Norges tredje lengste elv, og Tana bru, en 195 meter lang hengebro. Til venstre kommunesenteret Deanu šaldi (Tana bru). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

For statistiske formål er Tana kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 15 grunnkretser:

  • Tana: Austertana, Birkestrand/Harrelv, Østre Seida, Vestre Seida/Holmfjell, Boftsa/Rustefjelbma, Bonakas/Langnes, Smalfjorden, Torhop/Vestertana
  • Polmak: Tana-Bru, Skippagurra, Alleknjarg/Polmak, Horma/Vestre Skippagurra, Båteng/Laksjoka, Vestvidda, Sirma/Levajok

Historikk og kultur

Tana kirke.

Tana kirke.

Eidet mellom Tanaelva og Karlebotnmyrene ved Gollevárri er sperret av det største fangstsystem for villrein i Norge. Anlegget, som omfatter 530 fallgraver, skriver seg sannsynligvis fra middelalderen. Her er rester etter en gammeby, offerplasser og kjøttkjellere. Det er skiltet kultursti til Gollevárri.

Tettstedet Tana bru (Deanušaldi) har musikkskole og kino med teaterscene. Her finner vi også lysløype og skiskytteranlegg, idrettshall, kunstgressbane og rulleskiløype. Deanu Musea (Tana Museum), som ligger i grensebygda Buolbmát, er et frilufts- og bygdemuseum som tar for seg elvesamekultur og samisk byggeskikk. Her ligger også Buolbmát girku (Polmak kirke), som er bygd i 1853. Tana kirke, en langkirke i tre bygd i 1964, ligger i Ruostafielbmá.

Tana Vinterfestival arrangeres årlig i forbindelse med Finnmarksløpet, som har sjekkpunkt i Tana. Andre etappe av Arctic Race of Norway 2018 gikk fra Tana til Kjøllefjord.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1984) har tre gull båter mot en rød bakgrunn. Motivet henspiller på elvebåtens betydning som tradisjonelt fremkomstmiddel på Tanaelva.

Navn

Navnet kommer av elven Deatnu (Tanaelva), som betyr «den store elva». Deatnu er nominativsformen av navnet. Formen Deanu er genitivsformen (Tanas) som brukes blant annet i sammenstillingen Deanu gielda (Tanas kommune).

Eksterne lenker

Litteratur

  • Deatnu – Teno – Tana : Lokalhistorisk skrift Tana Historie- og Museumslag 1981, 1981
  • Solbakk, Aage: Deanuleahki : sogat, historjá, 2001

Kommentarer