Warszawa – historie – Store norske leksikon

Warszawa omtales på 1200-tallet som en landsby med borg tilhørende fyrsten av Masovia, og det tok tid før den vokste fram til å bli en av Polens viktigste byer. I middelalderen var det mulig å reise med elvebåter på Wisła mellom Østersjøen og Warszawa og også sør for Warszawa.

I 1413 flyttet fyrsten sin residens til Warszawa fra Czersk, og da fyrsteslekten døde ut, ble Masovia i 1526 innlemmet i Polen.

Fra 1569 ble Warszawa permanent sete for den polsk-litauiske riksdagen. Kong Sigismund 3 Vasa flyttet fra Kraków til Warszawa i 1596, som da ble landets hovedstad.

Byens utvikling ble avbrutt av den svenske invasjonen på midten av 1600-tallet, da den ble inntatt og herjet to ganger (1655–1657), og på ny i 1702. På 1700-tallet ble Warszawa et betydelig kulturelt sentrum og ble beriket med en rekke nye representative byggverk. Etter Polens tredje deling i 1795, da landet helt mistet sin selvstendighet, ble Warszawa et viktig samlingspunkt i kampen for nasjonal uavhengighet.

Byen kom i 1795 under Preussen, men ble i 1806 inntatt av franskmennene og i 1807 gjort til hovedstad i fyrstedømmet Warszawa.

Russerne erobret byen i 1813, og den var under russisk herredømme frem til første verdenskrig. Befolkningen deltok aktivt i novemberoppstanden (1830–1831) og januaroppstanden (1863–1864). I andre halvdel av 1800-tallet vokste Warszawa sterkt med tiltagende industrialisering, og kom til å spille en stor rolle i forbindelse med fremveksten av en organisert polsk arbeiderbevegelse.

I 1918 ble byen hovedstad i det selvstendige Polen. I 1920 slo polakkene tilbake Den røde hærs offensiv under den polsk-sovjetiske krig ved Warszawa. I mellomkrigstiden gjennomgikk hovedstaden en rask utvikling og var da Europas åttende største by.

27. september 1939 ble Warszawa erobret av tyskerne etter en ukes beleiring med ødeleggende bombardementer. Byen ble ytterligere rasert i forbindelse med oppstanden i Warszawa-ghettoen i 1943 og oppstanden i byen i 1944, og var da forvandlet til en ruinhaug, der 162 000 mennesker levde en kummerlig tilværelse. Den jødiske ghettoen omfattet i alt 370 hektar i den nordvestlige delen av byen.

I ghettoområdet ble det i 1948 reist et monument til minne om de heltene som døde under oppstanden i Warszawa i 1943. I 2013 ble det i samme område åpnet et nytt museum for historien om polske jøder.

Etter andre verdenskrig ble byen gjenreist, blant annet ble gamlebyen og det kongelige slottet bygd opp igjen i sin opprinnelige skikkelse. Som et resultat av denne gjenreisningen ble gamlebyen i 1980 oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Etter demokratiseringsprosessen i Polen i 1989 er Warszawa blitt hovedkvarter for to internasjonale organer.

• OSSE etablerte i 1991 Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) i Warszawa. ODIHR gir bistand til medlemslandene for å fremme demokrati, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter, toleranse og ikke-diskriminering. ODIHR sender også observatørkorps for å overvåke valg i en rekke land.
• Etter at Polen sammen med sju andre øst-europeiske land, samt Kypros og Malta ble medlem av EU i 2004, ble Frontex opprettet. Frontex har ansvar for samordning av EU-landenes kontroll og overvåkning av EUs yttergrenser, og har hovedkontor i Warszawa.