Worms – Store norske leksikon

Byen har elvehavn, er et handelssenter for regionen og har blant annet kjemisk industri, metall- og møbelindustri. I tillegg kommer næringer som vindyrking (for eksempel den i Norge så populære Liebfraumilch). Den praktfulle domkirken med seks tårn ble påbegynt i 1016. Fra middelalderen er også Andreaskirken, Magnuskirken, Martinskirken og Liebfrauenkirche. Den førstnevnte er nå bymuseum.

Worms, kelternes Borbetomagus, romernes Civitas Vangionum, var på 400-tallet midtpunkt i det burgundiske rike, og kom senere under bispestyre. Fra dette gjorde byen seg fri midt på 1100-tallet, da den ble den første frie riksstad. I 1122 ble Worms-konkordatet inngått. På 700–1500-tallet møttes mer enn 100 riksdager i byen, de mest kjente i 1495 og 1521. Sistnevnte riksdag er av særlig historisk betydning, siden det var under denne at reformatoren Martin Luther ble lyst fredløs. I 1689 ble byen brent av franskmennene. I perioden 1816–1945 tilhørte den Hessen-Darmstadt.