alpin – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Lyngsalpene, Lyngen, Troms. Landskapet er typisk alpint, med spisse fjelltopper, egger og bratte vegger. Botnene er fylt av små isbreer.
Alpin er et adjektiv som beskriver det som hører til Alpene eller fjellområder i det hele tatt.
Alpene består av høye, spisse fjell og egger med bratte sider. Disse landformene er dannet under erosjon fra små, lokale botnbreer, gravitasjonsprosesser (for eksempel steinsprang) og periglasiale prosesser.
Alpine landskap
I dag brukes begrepet «alpint landskap» også om landskap utenfor Alpene. Eksempler fra Norge er Lyngsalpan, Hurrungane og Sunnmørsalpene.
Alpine landskap er satt sammen av landformene botner, horn og egger, og er preget av glasiale prosesser og frostprosesser i kombinasjon.
Alpin kan også brukes om konkurransekjøring på ski i bratt terreng, se alpint.