barder – Store norske leksikon

Bardene utgjør om lag 300–400 trekantede plater, hvor den korteste kanten er festet langs overkjeven hos bardehvalene. De øvrige to kantene vender henholdsvis utover fra og innover mot munnhulen. Ytterkanten er glatt, mens innerkanten består av hårlignende frynser. Bardene sitter ikke helt inntil hverandre, det er en smal spalte mellom dem.

Bardenes frynser krysser hverandre og dekker spaltene på innsiden. Dermed skapes en sil som bardehvalene bruker for å sile små krepsdyr fra vannet.

Finnhvalene fyller munnhulen med sjøvann og krepsdyr med et stort gulp. Tungen, som hos blåhvalen kan veie opptil tre tonn, presser så vannet ut gjennom silen og spaltene mellom bardene, mens de næringsrike dyrene fanges opp av silen.

Retthvalene svømmer derimot sakte med åpen munn. Vannet strømmer da inn i munnen og ut gjennom bardene, slik at næringsdyrene filtreres fra sjøvannet og henger igjen på silen.

Hvalens barder har blitt brukt i ulike produkter opp gjennom historien, blant annet til korsettspiler og kammer.