snl.no

gemse – Store norske leksikon

  • ️Tue Nov 26 2024

Gemse er en partået klovdyrart i oksefamilien. Kroppslengden er 125–135 cm, vekt 25–50 kg. Om sommeren er gemsen skittent rødbrun med svartbrun ål etter ryggen, om vinteren mørkebrun med hvit buk. Den har svarte striper fra øye til snute. Begge kjønn har små, oppstående horn som er bøyd bakover og nedover i spissen.

Faktaboks

Etymologi

fra tysk Gämse ‘gemse’, av gallisk camox ‘gemse’

Også kjent som

(vitenskapelig navn) camoscio (italiensk), chamois (engelsk, fransk), gems (nederlandsk, svensk), Gämse (tysk), stenget (svensk)

Vitenskapelig navn

Rupicapra rupicapra

Beskrevet av

(Linnaeus, 1758)

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Gemsen lever i små flokker i fuktige alpine og subalpine områder, særlig i bratt høgfjell. Den lever av gras, urter og skudd av ulike busker. Gemsen er et fredelig dyr, men meget sky. Den er meget god til å ta seg fram i bratt fjellterreng.

Arten forekommer i Alpene, Pyreneene, Karpatene og Tatra, nordøstlige Tyrkia, Balkan, innført til New Zealand. Kjøttet, særlig av unge dyr, er velsmakende. Av huden fås utmerket lær; egentlig semsket skinn ble laget av gemseskinn.