haier – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Småflekket rødhai, Scyliorhinus canicula, er en ganske liten haiart som finnes i Norge. Den blir opptil en meter lang.
Tigerhai er en art som kan være farlig for mennesker. Den er foreløpig ikke funnet i norske farvann.
Brugde er verdens nest største fiskeart og kan bli vel 13 meter lang. Den lever av små krepsdyr. Når brugda spiser svømmer den med åpen munn som på bildet, og filtrerer ut maten fra sjøvannet ved hjelp av en slags børster ved gjelleåpningene. Helt til etter årtusenskiftet ble det drevet kommersielt brugdefiske i Norge.
Haier. Ulike typer haitenner.
Haiarten håkjerring lever i nordlige deler av Atlanterhavet, blant annet i norske farvann. Den er er det lengstlevende virveldyret vi kjenner.
Haier er bruskfisker som har en mer eller mindre langstrakt og torpedoformet kropp. Kroppsformen skiller dem fra de flattrykte skatene.
Haiene omfatter de aller største fiskeartene: hvalhai, brugde og hvithai, men blant de cirka 600 artene av hai i verden finnes også langt mindre fisker.
Åtte ulike ordener av bruskfisker omtales gjerne som haier. Haier er dermed en samlebetegnelse for de «hai-lignende» artene blant bruskfiskene.
Bygning
Haiene er som regel torpedoformede, marine rovdyr av meget varierende størrelse, fra noen titalls centimeter til om lag 15 meter (hvalhai).
De fleste haier har fem, noen seks eller syv gjellebuer med hver sin åpning på hver side av hodet og med munnen på undersiden av snuten. Hos tre nålevende og mange utdødde arter ligger munnen helt forrest på snuten.
Tennene er, som hudtennene, bygd av tannbein og emalje, og sitter i flere rader bak hverandre. Etter som tennene i forreste rad slites vekk, rykker de fra de bakenforliggende radene frem til erstatning.
Hos haier som lever av fisk og lignende er det utviklet skjære- eller gripetenner. Haier som lever av muslinger har knusetenner som en brolegging på kjevene. Tarmkanalen er kort og med en spiralfold, slik at hulrommet er formet som en vindeltrapp og fordøyelses- og oppsugningsoverflaten økes.
Levevis
Alle bruskfisk har indre befruktning. Hannene har utviklet en struktur ved bukfinnene som brukes til overføring av sperm. De fleste nålevende haier føder få, høyt utviklede unger. Noen legger egg omgitt av hornskall av karakteristisk utseende; dette gjelder for eksempel småflekket rødhai.
De fleste haier er marine rovdyr. Enkelte av disse, for eksempel hvithai og tigerhai, kan være farlige for mennesker. De færreste haier er imidlertid farlige for mennesker. En del haier lever også av dyreplankton som de filterer ut fra vannmassene. Dette gjelder for eksempel verdens største haier – hvalhai og brugde.
Mange av haiene lever i varmere hav, men flere storvokste arter lever også svært langt mot nord. Håkjerringa lever helt opp mot isen og er aktiv ved meget lave temperaturer. Noen få arter går opp i elver og innsjøer, blant annet i Zambezi, Ganges og Tigris.
Fiske
Mange arter er gjenstand for fiske, dels for leverens skyld, dels for kjøttets. Kjøttet inneholder imidlertid mye urea, som ved spaltning frigjør ammoniakk, og er derfor ofte av dårlig kvalitet. Det høye ureainnholdet gjør at kroppsvæsken får samme konsentrasjon av oppløste stoffer som sjøvannet, og det blir osmotisk likevekt. Haifinner er en delikatesse i enkelt land, og det foregår et stort og ukontrollert fiske etter hai til produksjon av haifinnesuppe.
Systematikk
De nålevende cirka 600 artene av haier deles inn i åtte ordener. Rundt 20 arter påtreffes eller finnes alminnelig i norske farvann. Enkelte andre arter registreres kun meget sjelden.
De åtte ordenene er
- Gråhaier
- Havengler
- Håbranner
- Håer
- Oksehodehaier
- Orectolobiformes
- Saghaier
- Seks- og sjugjellede haier
De åtte haiordenene hører til klassen bruskfisk (Elasmobranchii), sammen med skatene. Grunnene til at de åtte ordenene av haier omtales sammen er primært kroppsformen, ikke nødvendigvis slektskapet dem imellom.