hakka – Store norske leksikon

Hakka er en kinesisk folke- og dialektgruppe i det sørlige Kina, særlig i Guangdong og på Taiwan. De innvandret fra områdene omkring elven Huang He mellom 300-tallet og 800-tallet evt. De har spilt en viss politisk rolle, særlig i forbindelse med Taiping-opprøret på 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon