imperium – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Imperium er en betegnelse (fra latin) på et større område eller rike som er dominert av en sentralmakt og normalt består av ulike folk og kulturer. Historiske eksempler inkluderer det romerske imperium og det britiske imperium.
Et imperium var imidlertid opprinnelig den militære overkommandoen som ble tilført de høyeste romerske embetsmennene (konsulene, pretorene og i sjeldne tilfeller diktatorer) i republikken. Denne militærmakten innebar dessuten en uinnskrenket domsmyndighet og ble symbolisert ved fasces (knipper av kjepper med øks i midten, båret av liktorer). Den absolutte makten ble etter hvert innskrenket av flere appellinstanser og den militære kommandoen var avgrenset fra den sivile sfæren (Roma og Italia). Det var folkeforsamlingens ansvar å bestemme hvilke kriger man ville kjempe, men senatets oppgave å tildele den enkelte embetsmann det aktuelle myndighetsområdet (provincia) for vedkommendes imperium.
Etter at Roma underla seg oversjøiske områder og organiserte dem som provinser, ble forhenværende konsuler og pretorer sendt ut til disse provinsene som guvernører med imperium, begrenset til den provinsen og den tiden de var i embetet. Augustus' og senere keiseres militære maktposisjon ble legitimert gjennom imperium maius, en overordnet militær myndighet som omfattet både provinser direkte under keiseren og provinser som ble styrt av en guvernør av senatorstand. Imperium Romanum var altså egentlig en betegnelse på maktbeføyelsen, selve det romerske herredømme, men ble gradvis i romersk keisertid overført på det geografiske området som var under romernes kontroll slik vi stadig bruker det.