kyrillisk – alfabet – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Kyrillisk er offisielt alfabet i de mørkeblå landene. I lyseblå land er kyrillisk offisielt alfabet sammen med minst ett annet alfabet. I de lysegrønne landene er ikke kyrillisk offisielt, men i vanlig bruk.
Kyrillisk er et alfabet som med mindre variasjoner brukes av de fleste gresk-ortodokse slavere og en rekke andre språk, først og fremst i den tidligere Sovjetunionen.
Faktaboks
-
kyr'illsk
(NB: ordet begynner med k-lyd og ikke med kj-lyd)
Alfabetet brukes i hovedsak for å skrive øst- og sørslaviske språk; blant annet russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, makedonsk og serbokroatisk (i Serbia; i Kroatia brukes det latinske alfabetet).
Flere ikke-slaviske språk bruker også alfabetet, blant annet kildinsamisk, abkhasisk, kirgisisk, mongolsk og ossetisk. Kasakhisk skal gradvis (2023–2031) gå over fra det kyrilliske til det latinske alfabetet.
Rumensk brukte det kyrilliske alfabetet frem til 1860-tallet og gikk da over til det latinske alfabetet.
Kyrillisk var tidligere også det eneste alfabetet i Makedonia (makedonsk) og Bosnia (serbokroatisk), men begge steder har i hovedsak skiftet til det latinske alfabetet.
Opprinnelse
Selv om skriften er oppkalt etter slavermisjonæren Kyrillos, er det ikke skapt av ham. Derimot skapte Kyrillos og broren Methodios i 860-årene den eldre glagolittiske skrift ved utformingen av gammelkirkeslavisk som skriftspråk.
Kyrillisk skrift, som i alt vesentlig bygger på det greske alfabet (majuskelskriften), utviklet seg fra den bulgarske, «runde» varianten av glagolittisk skrift.
Den aller første trykte boken med kyrillisk skrift ble utgitt i Kraków i 1491 av den tyske boktrykkeren Schweipolt Fiol.
Utseendet av de kyrilliske skrifttegnene gikk igjennom en omfattende endring under tsar Peter 1 av Russland, som ga bokstavene en utforming mer lik de latinske (borgerlig skrift, russisk гражданский шрифт). Den nye utformingen dannet grunnlaget for de kyrilliske bokstavene som er i bruk i dag.
De ulike kyrilliske alfabetene
Det kyrilliske skriftsystemet brukes for å skrive flere slaviske og ikke-slaviske språk. Noen av alfabetene er de følgende:
belarusisk, 32 (33) bokstaver:
А Б В Г (Ґ) Д Е Ё Ж З І Й К Л М Н О П Р С Т У Ў Ф Х Ц Ч Ш Ы Ь Э Ю Я
bulgarsk, 30 bokstaver:
А Б В Г Д Е Ж З И Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ъ Ь Ю Я
makedonsk, 31 bokstaver:
А Б В Г Д Ѓ Е Ж З Ѕ И Ј К Л Љ М Н Њ О П Р С Т Ќ У Ф Х Ц Ч Џ Ш
russisk, 33 bokstaver:
А Б В Г Д Е Ё Ж З И Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ъ Ы Ь Э Ю Я
serbisk, 30 bokstaver:
А Б В Г Д Ђ Е Ж З И Ј К Л Љ М Н Њ О П Р С Т Ћ У Ф Х Ц Ч Џ Ш
ukrainsk, 33 bokstaver:
А Б В Г Ґ Д Е Є Ж З И І Ї Й К Л М Н О П Р С Т У Ф Х Ц Ч Ш Щ Ь Ю Я
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
-
«Helgenene Kyrillos og Methodios holder det kyrilliske alfabetet.»
-
Arkhangelskevangeliet er et eksempel på tidlig kyrillisk skrift. Dokumentet er fra 1092 og er det fjerde eldste østslaviske dokumentet som fortsatt eksisterer.
-
Kirkeslavisk er basert på en sørslavisk dialekt, og derfor kan vi i mange av de aller eldste østslaviske tekstene, som for eksempel Ostromir-evangeliet fra 1056, se både sør- og østslaviske trekk.
-
En side fra Azbuka (alfabetboka), en av de første trykte russiske bøkene. Kyrillisk skrift