landeveislokomotiv – Store norske leksikon

Ingeniør William Ludvig Rode gjennomførte i 1871 prøveturer med landeveislokomotivet «Herkules» i Gudbrandsdalen. «Herkules» var bygget av Thomson i England. Senere tok Haneborg på Hvittingfoss, Dahm i Kristiansand og Meyer i Levanger den nye teknologien i bruk. Også Meyers lokomotiv kom fra England, men det var bygget av Fowler.

Landeveislokomotivene var svært uegnet i Norge på grunn av sin størrelse og vekt. Verken veier eller broer var konstruert for denne typen kjøretøyer. Forsøkene ble derfor mislykket.

Landeveislokomotivene var de første motoriserte kjøretøyene i Norge som ble regulert gjennom lovgivning.

Mindre, mobile dampmaskiner, kalt lokomobiler, ble brukt i landbruket og i industrien. De hadde hjul, men kunne ikke kjøre for egen maskin og måtte derfor trekkes av hest, bil eller traktor. De ble brukt som stasjonærmotorer til blant annet tresking av korn og drift av sagbruk.