luftfartøy – Store norske leksikon

Luftfartøy brukes om enhver innretning som bæres oppe i atmosfæren av luftens statiske eller dynamiske oppdrift.

Man skjelner mellom aerodyner som er tyngre enn luft, og aerostater som er lettere enn luft. Aerodyner er fly og helikopter, som begge drives mekanisk, og seilfly og hangglider, som ikke drives mekanisk. Aerostater er luftskip, som drives mekanisk, og ballong som ikke drives mekanisk.