marskalk – militærvesen – Store norske leksikon

Marskalk er en militær tittel i flere land, og den høyeste gradsbetegnelse innen hæren og flyvåpenet. I andre land, blant annet Storbritannia, brukes tittelen feltmarskalk i stedet og i likhet med denne utnevnes marskalker gjerne kun i krigstid.

I Frankrike er tittelen brukt siden begynnelsen av 1600-tallet (maréchal de France), og den franske marskalken Jean-Baptiste Jules Bernadotte ble i 1810 valg til svensk tronfølger, tok navnet Karl Johan og ble senere konge.Carl Gustaf Mannerheim ble i 1942 utnevnt til marskalk av Finland. I Norge og Sverige har feltmarskalk ikke vært utnevnt siden 1824. Som tegn på verdigheten bæres en marskalkstav.