nygresk – Store norske leksikon

Nygresk er et indoeuropeisk språk som hovedsakelig brukes i Hellas og på Kypros. Nygresk snakkes også i mindre grad i Albania, Armenia, Italia, Romania, Tyrkia og Ukraina.

Nygresk foreligger i tre varianter:

1. Lokale dialekter som faller i to hovedgrupper, nordgresk og sørgresk
2. Katharévousa er det arkaiserende, «rene» skriftspråket, som knytter seg til den strenge tradisjonen fra bysantinsk tid og koiné-perioden. Det ble administrasjons- og skolespråk i det nyopprettede greske kongedømmet (1830). Katharévousa har fremdeles en sterk stilling innen kirken.
3. Dimotikí, «folkespråket», har mange lånord (særlig fra tyrkisk og venetiansk, i mindre grad fra albansk og slavisk), det er standard talemål (bymål), og det brukes i dag i all nygresk skjønnlitteratur.

Avis- og jusspråk viser fremdeles, men i stadig mindre grad, spor etter en lang katharévousa-tradisjon. De kolliderende prinsippene for de to skriftspråksvariantene har ført til mye bitter strid, men etter at juntastyret (1967–1974) sterkt favoriserte katharévousa, har den greske regjeringen siden 1976 gått inn for at dimotikí skal erstatte katharévousa i alle sammenhenger.

Gresk språkutvikling er generelt preget av konservatisme i ganske høy grad og i dobbelt forstand: både har nygresk fortsatt bevart et rikt bøyningsverk (særlig i verbalsystemet), som delvis direkte reflekterer indoeuropeiske former, og dertil kommer den bevisst arkaiserende tendensen som har vært fremherskende i skriftspråket gjennom de siste mer enn to tusen årene. Ingen steder viser denne seg tydeligere enn i ortografien som i nedarvede ord ikke har endret seg siden rundt år 400 fvt. Fonemet i kan i dag skrives som opprinnelig i, ę¯ (lang, åpen e), ē (lang, lukket e), y eller oi. Man har imidlertid gått bort fra det hellenistisk-bysantinske aksentueringssystemet som baserer seg på fonetiske realiteter i klassisk gresk.