palper – Store norske leksikon
- ️Tue Nov 26 2024
Palper er utvekster eller vedheng hos virvelløse dyr. De er tett besatt med sanseorganer for smak og lukt.
Hos flerbørstemark er palpene korte og tykke, uleddete følere. De sitter forrest på undersiden av hodet.
Hos insekter hører palpene med til munndelene. De er leddelte følere festet på yttersiden av de bakre munnføttene. Maxillarpalper hører til underkjevene (maxillene), og labialpalper hører til underleppene (labium). Bygningen varierer sterkt innen forskjellige grupper av insekter.
Palper kan også forekomme i andre grupper av leddyr.