rankefotinger – Store norske leksikon

Rankefotingenes systematikk er komplisert. Infraklassen Cirripedia tilhører underklassen Thecostraca, og inndeles i flere ordener.

Rur og andeskjell ble tidligere ofte betraktet som en orden, Thoracica, men kan etter nyere systematikk deles i ordenen Sessilia for rur og ordenen Pedunculata for andeskjell. Begge omfatter våre mest kjente arter.

Andeskjellene, eller langhalsene, har hodepartiet trukket ut til en lang stilk. Til andeskjellene hører andeskjell (Lepas), som fester seg til rekved og andre drivende gjenstander, og Scalpellum, som lever på bunnen på dypere vann langs kysten. Rur, ofte kalt «vinkende engler», mangler stilk og sitter som små, avkortede kjegler på underlaget. Fjærerur (Semibalanus balanoides) sitter fastvokst i store mengder i tidevannsbeltet og tørrlegges ved lavvann. Andre arter av slekten Balanus lever dypere nede eller fester seg under båter og bøyer. Hvalkoppene (Coronula), som kan bli knyttnevestore, fester seg til huden på hvaler uten direkte å snylte på verten.

Acrothoracica er en orden som omfatter små arter som mangler skall av kalkplater. De lever innboret i skall av bløtdyr og koraller, vanligvis på grunt vann i havet.

Ascothoracica er en orden av små og sterkt omdannede arter, som lever som interne parasitter hos koraller og pigghuder.

Rotkreps (Rhizocephala) er en orden av ekte snyltere, for det meste på tifotkreps. Kroppen er helt omdannet. Bare forplantningsorganene sitter utenpå vertsdyret som en svulst, for eksempel under halen på krabber. Resten av snylteren er rotlignende forgrenet inne i vertsdyret. At disse snylterne er rankefotinger, fremgår av deres typiske naupliuslarver.