stamhus – Store norske leksikon
- ️Wed Nov 27 2024
Stamhus er fast eiendom med tilbehør (derunder kapital) som går i arv etter bestemte regler. Stamhusbesitteren kan ikke på egen hånd helt eller delvis overdra eller pantsette stamhuset, og hans fordringshavere kan ikke ta utlegg i det.
Stamhus i Norge
Ved Christian 5.s Norske Lov 1687 5–2–65 ble det åpnet adgang til å opprette stamhus i Norge under visse betingelser. For å søke å hindre at det ble skapt en arvelig rikmannsstand ble det imidlertid ved Grunnlovens § 118 forbudt å opprette nye stamhus.
Stamhuset Rosendal ble ved lov 4. juli 1927 fri eiendom og 9. juli samme år overdratt til Universitetet i Oslo.
Ved samme lov ble etter den daværende eiers ønske bestemt at stamhuset Jarlsberg bare skulle arves av mannlige, agnatiske, medlemmer av den daværende norske linje av slekten Wedel Jarlsberg; dersom det ikke er noen slik arving, tilfaller stamhuset universitetet som fri eiendom.
Av stamhuset Ekeberg var det etter hvert solgt en rekke parseller; resten, ca. 200 dekar, ble solgt til Oslo kommune 1932. Ved lov 21. desember 2005 ble stamhuset oppløst og kapitalen fra eiendomssalgene overført til stamhusbesitteren til fri eiendom.