ultimatum – Store norske leksikon

Ultimatum er i folkeretten en meddelelse fra en stat til en annen som avslutter førte forhandlinger og formulerer bestemte krav som må oppfylles hvis anvendelse av tvangsmidler skal unngås. Et ultimatum inneholder alltid en tidsfrist, ofte meget kort (særlig når det trues med krig). Etter den tredje Haagkonvensjon 1907 om fiendtligheters åpning skal fiendtligheter ikke innledes uten et forutgående varsel som skal ha form enten av en begrunnet krigserklæring eller av et ultimatum med betinget krigserklæring. Krigserklæringer er derimot lite brukt i dag, og er heller ikke et vilkår for at krigens folkerett i form av Genèvekonvensjonene kommer til anvendelse.

Som følge av FN-paktens forbud i artikkel 2 mot anvendelse av makt eller trusler om bruk av makt (maktforbudet), har reglene om ultimatum ikke lenger betydning i forholdet mellom medlemmer av De forente nasjoner.

Les mer i Store norske leksikon