Justissekretariatene: Rettferdsvederlag fra staten

(tidl. billighetserstatning)

Søknad etter den ordinære rettferdsvederlagsordningen

Rettferdsvederlag ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfellet og utmåles skjønnsmessig. Vederlag kan gis til personer som har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre det er naturlig å sammenlikne seg med. Den er ment å være en siste utvei for å få en økonomisk ytelse for skade eller ulempe man er blitt påført. Ordningen tar ikke sikte på å dekke søkers økonomiske tap. Vederlaget fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering av saken. Det er i praksis lagt vesentlig vekt på om det offentlige kan bebreides for den skade som er oppstått. I særlige tilfeller ytes vederlag også hvor det offentlige ikke kan bebreides. Skader som følge av krigstilstand, naturkatastrofer, ulykker, sykdom, vanskelig oppvekstvilkår og hendelige uhell eller liknende er som hovedregel ikke ansett å gi grunnlag for rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsutvalget har i alminnelighet kompetanse til å innvilge vederlag med inntil kr 250 000.

De nærmere vilkårene for den ordinære rettferdsvederlagsordningen fremgår av St.prp. nr. 72 (1998-1999).

Søknad etter særordninger

Stortinget har gjennom St.meld. nr. 44 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 152 (2004-2005) vedtatt at det også kan innvilges rettferdsvederlag for forhold som etter den ordinære ordningen tidligere ikke har gitt grunnlag for rettferdsvederlag. Dette gjelder bl.a. romanifolk som har vært utsatt for mobbing eller har vært plassert på Svanviken arbeidskoloni. Videre gjelder særordningen for samer og kvener som har fått mangelfull skolegang som følge av krigen og i kombinasjon med fornorskingspolitikken. Gjennom St.meld. nr. 24 (2004-2005) og Innst. S. nr. 217 (2004-2005) åpnet Stortinget for rettferdsvederlag på særlige vilkår for tidligere barnehjems- og fosterhjemsbarn, tidligere elever ved spesialskoler for barn med atferdsvansker og verneskoler. Mer informasjon om særordningene finnes på egen side, se menyen til venstre i skjermbildet.

Avvisning

En søknad om rettferdsvederlag kan avvises av Statens sivilrettsforvaltning dersom den etter fast praksis ikke gir grunnlag for vederlag. Dette gjelder bl.a. forhold som er omfattet av andre erstatnings-, trygde-, eller forsikringsordninger. Det samme gjelder forhold som innebærer kompliserte rettslige eller bevismessige vurderinger som naturlig faller inn under domstolene, eller der søker mener å ha et erstatningskrav som ikke er foreldet. Statens sivilrettsforvaltning har også kompetanse til å avvise søknader om fornyet behandling av en allerede avgjort sak, dersom det ikke foreligger nye opplysninger som anses å ha betydning for resultatet i saken.   

Særlig om forholdet til voldsoffererstatningsordningen og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

Straffbare handlinger utført etter 01.01.75 som omfattes av voldsoffererstatningsordningen blir avvist, da søkers rettsstilling anses uttømmende regulert ved denne ordningen. Straffbar handling som har skjedd forut for 1975 kan vurderes etter rettferdsvederlagsordningen.

Pasientskader som er skjedd eller konstatert etter at de midlertidige reglene for pasientskader trådte i kraft, er omfattet av Norsk Pasientskadeerstatning. Søknader som har sitt grunnlag i slike forhold blir derfor avvist fra behandling etter rettferdsvederlagsordningen. Dette gjelder også der søker ikke har fått medhold i sitt erstatningskrav eller hvor forholdet er foreldet etter disse ordningene. Eldre saker vedrørende svikt i helsehjelp kan vurderes etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen.

Hvem behandler søknaden?

Søknad om rettferdsvederlag sendes til Statens sivilrettsforvaltning som er sekretariat for rettferdsvederlagsutvalgene. Statens sivilrettsforvaltning gjennomgår saken og oversender den til faginstanser der dette er nødvendig for å få opplyst saken. Aktuelle faginstanser er bl.a. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet eller Arbeids- og velferdsdirektoratet. Når faginstansen har gitt sin tilrådning, vil saken bli oversendt rettferdsvederlagsutvalget til avgjørelse. Det er for tiden to utvalg i arbeid. Mer informasjon om utvalgene finnes her.

Behandling av personopplysninger

Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Behandling av personopplysninger vil ifølge personopplysningsloven si enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter (personopplysningsloven § 2).

Statens sivilrettsforvaltning er behandlingsansvarlig for søknader om rettferdsvederlag. Formålet med behandlingen er å sørge for at saken er tilstrekkelig utredet når den legges frem for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag for endelig avgjørelse. Statens sivilrettforvaltning er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, og saksopplysningene vil således også bli utlevert til utvalget.

Innsendte dokumenter blir lagret i Statens sivilrettsforvaltnings elektroniske arkivsystem i henhold til arkivlovens bestemmelser, og er unntatt offentlighet. Disse vil ikke bli slettet. Etter våre saksbehandlingsrutiner makuleres papirdokumentene etter to måneder.

Vi gjør oppmerksom på at du på forespørsel har krav på informasjon om hvilke opplysninger vi har om deg og hvilke tiltak som er satt i gang for å sikre opplysningene. Dersom det er registrert uriktige eller mangelfulle opplysninger om deg, har du krav på å få dette rettet. For ytterligere informasjon om behandling av personopplysninger, viser vi til personopplysningsloven kapittel III.