aftenposten.no

Biskopene beklaget steile abortholdninger – det vil ikke KrF gjøre

  • ️Sat Apr 27 2019

Biskopene beklaget at de påførte «alenemødre en krevende belastning» i abortspørsmålet. Det vil ikke KrF gjøre.

Biskopene i Den norske kirke beklaget i vinter holdninger og uttalelser overfor alenemødre og kvinner som har valgt å ta abort. KrF vil ikke beklage.

Påtroppende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke, som Den norske kirke, beklage uttalelser og holdninger på 70- og 80-tallet overfor alenemødre og kvinner som tok abort.

Publisert: 26.04.2019 21:25 | Oppdatert: 27.04.2019 09:56

I vinter tok Den norske kirke et historisk oppgjør blant annet med sin abortmotstand. Et samlet bispekollegium slo også fast at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».

I en enstemmig uttalelse beklager biskopene at kirkens holdning i abortsaken og andre saker har «påført alenemødre en krevende belastning». De beklaget at «de ikke la til rette for en god dialog» og at kirken i liten grad har tatt inn over seg situasjonen mange gravide har stått i. De skrev også at kirken gjennom historien har «vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter».

Ropstad: – Ikke naturlig med beklagelse

30. mai 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Kristen-Norge reagerte sterkt. Biskopene gikk til det uvanlige skritt å lage et hyrdebrev mot selvbestemt abort. Det ble lest i de fleste norske kirker i juni samme år.

– Vi ønsket ikke å fokusere på konkrete uttalelser fra kirkelig hold, men var opptatt av den generelle holdningen og tonen overfor alenemødre og kvinner som sto i en vanskelig situasjon, sier preses i bispemøtet Helga Byfuglien.

Men barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som lørdag velges ny partileder på KrFs landsmøte i Stavanger, vil ikke «ta en Byfuglien» og beklage KrFs holdninger og uttalelser overfor alenemødre og kvinner som har tatt abort.

– Nei, det synes jeg ikke er naturlig, sier Ropstad.

Les også

KrF dypt splittet om abort. KrF-topper vil avlyse partiets kamp mot selvbestemt abort.

Moralkrise, fyll, og folkesynd

Kampen mot abort har vært en av KrFs viktigste saker i flere tiår. Partiet støttet kun abort når mors liv og helse sto på spill. Det kjempet hardt både mot å avkriminalisere illegal abort, adgang til abort på sosialt grunnlag og ikke minst for kvinners rett til selvbestemt abort.

Mange harde ord har falt fra KrF-politikere gjennom årene. Her er noen eksempler:

«Mange av de uønskede svangerskap inntrer på grunn av lettsindighet, ofte i fylla …»

Uttalelse fra daværende sosialminister Egil Aarvik (KrF), da han i en abortdebatt i august 1969 ble spurt om utvidet prevensjonsundervisning kunne «løse det tragiske problem de mange abortsøkende kvinner representerer».

«Det syn sosialistene forfekter, og som går ut på at kvinnen selv skal kunne bestemme og på våre offentlige sykehus forlange fosteret fjernet, representerer en ulykke for landet vart. Det bringer oss nærmere dyrestadiet.»

Uttalelse fra Kjell Bondevik i valgkampen i august 1973. Han var da tidligere kirke- og undervisningsminister.

«Det økende antall abortsøkende kvinner og det økende antall aborter som innvilges, er et symptom på den moralkrise som vi er vitne til også i vårt samfunn.»

Utdrag fra innlegg fra Per Høybråten i Aftenposten i mai 1974. Han var tidligere KrF-statssekretær og andrekandidat på KrFs stortingsliste i Oslo.

«Det kan bli til ubotelig skade for den norske folkesjelen og dermed for kulturutviklingen».

Tidligere KrF-statsminister Lars Korvald i Odelstinget i mai 1975 da flertallet sa ja til abort på sosialt grunnlag.

«Vi er i ferd med å begå en folkesynd ved å bryte hellige lover som Gud har fastlagt for menneskene».

Innlegg fra Kåre Kristiansen i abortdebatt i Odelstinget i mai 1975.

Les også

KrF mister tungvektere landet rundt: Helt naturlig avskalling, mener Ropstad

Ville ikke legge sten til byrden

– Hvorfor mener du KrF ikke bør beklage, Ropstad?

– Jeg er helt sikker på at det er sagt ting fra KrF-hold som man ikke burde ha sagt eller burde ha vært sagt på en annen måte. Målet vårt har aldri vært å legge sten til byrden, men å løfte menneskeverdet til barnet, sier Ropstad.

Han mener KrF har løftet frem og jobbet for ordninger som skal gjøre det lettere for kvinner som står i en vanskelig situasjon.

– Vi har også kjempet for å gjøre valget lettere og å redusere antall aborter. Det blir også viktig fremover og noe som KrF og regjeringen er veldig opptatt.

– Men du tenker altså ikke at KrF bør beklage slik biskopene gjør?

– Nei, jeg mener den stemmen KrF har hatt i abortdebatten har vært viktig. Og så er det helt sikkert situasjoner som burde ha vært håndtert annerledes, uten at jeg har oversikt over det.

KrFU-leder Martine Tønnessen.
Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Har ikke mandat til å beklage

KrFU-leder Martine Tønnessen (30) påpeker at mange av de mest kontroversielle KrF-uttalelsene om abort falt lenge før hun ble født og i en annen tid.

– De oppfordret ikke akkurat til en god samtale om et etisk vanskelig spørsmål, sier hun og legger til at det er ord som hun ikke ville stille seg bak i dag.

– Men jeg har ikke noe mandat fra KrF eller KrFU for å beklage noe, sier Tønnessen, som mener Den norske kirkes beklagelse er noe den kan gjøre uten at det har noen direkte sammenheng med hva KrF bør og ikke bør gjøre.

– Man kan jo stille det spørsmålet til andre partier også, sier hun.

– Men de ordla seg vel kanskje på en litt annen måte på 70-tallet?

– Abortsaken har alltid vært en krevende sak for KrF og er det fremdeles. Det forsvinner ikke med tiden, men måten vi uttaler oss på, endrer seg, sier hun legger til at det er kvinnehelse og abortforebygging som nå vektlegges.

– Men er det ikke et paradoks at biskopene, i enstemmig uttalelse, går lengre enn KrF som et politisk parti i denne saken?

– Nei. For meg er det, også som tros- og livssynsminister, viktig å forsvare livs- og trossamfunnenes rett til kunne stå opp for sine meninger og standpunkter uten at politikerne skal blande seg inn i det.

Hverken ekspartileder Kjell Magne Bondevik (1983–1995) eller tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland (1995–2004) ønsker å kommentere denne saken.