Nissenrevyen er kvalitet i alle ledd

Helt tilfeldig? Neppe.

Det begynner lenge før forestillingen egentlig er i gang. Aftenpostens utsendte har fått plass 82, og roter rundt i den knøttlille salen på Nissen uten å finne frem. 11, 28, 53 – seriøst, setenumrene har ikke noe system!

Ah, nettopp. «Helt tilfeldig».

Og – komplett kaos.

Nissenrevyen i fjor:

Spruter av energi

Det er et skikkelig gøyalt konsept. Tilfeldigheter er jo morsomme i seg selv, man trenger knapt en revyscene for å le av tilfeldigheter om folk du ikke trodde kjente hverandre, han som kjøpte loddet før millionloddet eller oddsen for å treffe en billettkontrollør akkurat nå.

Tilfeldighetene fungerer som en ytre ramme uten egen handling, og numrene får utfolde seg fritt innenfor den. Det gir rom for tilfeldighetstull i mange situasjoner, fra spillekiosken til begravelse til NATO-møte. Hos Lindmo dukker faren til Martin Ødegård opp, og et lykkehjul trekker en tilfeldig publikummer opp på scenen for å bli hyllet som Malala (og etterfølges for øvrig av en fantastisk potpurri av sanger som kan synges på ulike varianter av Malala-la-la-la. Jeg har dem på hjernen ennå.).

Musikalsk er Nissen også suverene – åpningsnummerets gospelenergi setter stemningen med imponerende stram flerstemmighet som følges opp i flere knallgode fellesnumre. «I dag skal jeg vinne» er et musikalsk gullkorn på nye Disney-toner fra «Frost», og musikal-parodien er som starten på enda et show jeg vil se resten av.

Følg skolerevyene på Facebook!

Hun er magnetisk på scenen

Samtidig er noen av de mer satiriske sketsjene litt i enkleste laget. Regjeringens nachspiel som ender i et dartspill der postene på statsbudsjettet settes av hvilke ballonger de treffer er klisjé, og er ikke kjempemorsomt selv om det spilles ut av digre flagg som markerer SATIRE. Også Jens Stoltenbergs forsøk på å gjøre NATO bittelitt morsommere blir hengende løst, uten å komme med noe nytt blikk på situasjonen.

Men der det skorter på innhold eller punchlines, står nissenelevenes skuespilltalent parat til å løfte sketsjene. Det er nesten dårlig gjort å trekke frem enkeltprestasjoner i sånne ensembler. Likevel kommer man ikke unna Ina Svenningdal som et one-woman-show i «Kirkenettet», hvor hun bærer store deler av sketsjen gjennom hysterisk morsomt kroppsspråk og blikk.

At Svenningdal i tillegg har en fantastisk sangstemme gjør henne tidvis magnetisk på scenen – og i en så sterk skuespillergruppe sier det mye.

Les også:

Løfter nesten taket

Nissenrevyen «Helt tilfeldig» er en knallsterk revy, med mye god humor, fantastiske skuespillere, et bunnsolid band og glitrende musikalske numre. Likevel drar ikke alt i samme retning hele tiden, og taket løfter seg ikke helt. Men det er søren ikke langt unna.

Les de andre revyanmeldelsene:

OBS:

OHG:

Lambertseter:

Foss: